Siste dag i USA

Fredag 8. mai var vår siste "offisielle" dag i USA, i og med at lørdagen kun gikk bort til reising. Derfor vil jeg på slutten av blogginnlegget stappe lørdag (og søndag) inn her. Denne dagen hadde vi ingen oppdrag, men vi hadde en del severdigheter i vente. Vi skulle vises rundt på Arlington Cemetery, der det også skulle være en kransnedleggelse på "Den Ukjente soldats grav". Dettev ar forøvrig også på TV. Senere på kvelden skulle vi overvære Evening Parade i Marine Barracks (der vi gikk Oladrillen i går, la meg bare nevne at denne militærleiren er det innerste av det hellige for the US Marine). Dette var faktisk ekstremt kjedelig, og vi hadde vanvittig dårlige plasser (dårlig utsikt).

Dagen etter var det tid for å dra hjem, etter to lange og harde uker i landet der alt er mulig. Den samme lange nitimers flyturen lå foran oss, og heller ikke denne gangen sov jeg et sekund. På søndags formiddag ankom vi Huseby, og jeg må helt ærlig si det; jeg hadde aldri trodd at jeg skulle savne Huseby. Men det hadde jeg altså gjort, og det var fantastisk å legge seg til å sove i husebysenga!

Hvis jeg skal velge hvilken av ukene som var best, må jeg definitiv si den første uka i Norfolk og Scope Arena. Det var vanvittig moro å få en slik respons fra publikum, og det var veldig gøy å delta på tattoo - noe jeg personlig aldri har gjort før. Kanskje særlig en tattoo av slikt format og kaliber. Alt i alt var ukene i USA fantastiske, og kommer ikke til å gå i glemmeboken med det aller første!

~ Silje~

Endelig!

Hurra! Torsdag 7. mai skulle vise seg å være den dagen ingenting ble avlyst! På programmet denne dagen sto en opptreden sammen med USMC (United States Marine Corps) Drums and Bugels. Vi skulle i all kortfattethet gå en Oladrill, og være med på en salgs finale á la den i Scope Arena - bare ikke så lang! Dagen vår bestod av trening til nettopp dette, og senere på kvelden braket det løs. Til tross for at dette også foregikk på gress, og at det hadde kommet et kratig regnskyll tidligere på dagen så det var gjørmete og såpeglatt - ble ingenting avlyst, og vi gikk en ganske bra Oladrill. Dét til tross for at folk tryna og knakk klarinetten sin, eller bare krabba i gjørma for å ta igjen roden! =) Det hele endte med stor suksess, og vi representerte (nok engang) Norge på en ypperlig måte!

~ Silje ~

Nok en skuffelse!

Jada, du kan sikkert gjette hva dette betyr - nok et av arrangementene våre ble avlyst (igjen på grunn av regnet!) denne dagen. Dagen vår bestod i utgangspunktet av to oppdrag: Oladrill på Spring Hill Elementary (en barneskole) og deltagelse ved Twilight Tattoo. Det første oppdraget jeg nevnte har vært et innslag på TV2-nyhetene, så du kan vel gjette hvilket av arrangementene som ble avlyst... Riktig, Twilight Tattoo. Typisk. Og vi som dro helt til Fort McNair (etter Spring Hill) og trente på den dårlige gressmatten som totalt ødela spitten vår.

Jeg kan jo likevel fortelle litt fra Spring Hill! Etter en forholodsvis lang busstur ankom vi Spring Hill Elementary, og det første vi gjorde var å ha en fellesøvelse med skolens korps. Jeg vil understreke at gjennomsnittsalderen var svært lav, og at det nok var vi som bar fellesnummeret musikalsk sett. Men, jeg tror neppe at ungene reflekterte noe særlig over dette, og de koste seg nok med å få spille med oss! Etter den lille fellesseansen, ble vi gjort oppmerksomme på at drillen vi skulle gå måtte gjennomføres på gress. På gress. På gress! Og det var vått og glatt. Fader heller. Jaja, det fikk stå til. Dessverre gikk egentlig ikke drillen så bra - men hva gjør vel det når ungene var i ekstase?

~ Silje ~

En stor skuffelse!

Som tittelen antyder skulle denne dagen vise seg å bli en stor skuffelse. Likevel startet dagen bra, med sightseeing i Washington. Der besøkte vi alle de kjente stedene som Capitol Hill, Det hvite hus og Lincoln Memorial. Deretter var det avreise til US Navy Memorial for å ha en "konsert med innslag av drill". Men nå skal du få vite hvorfor denne dagen skulle vise seg å vøre en skuffelse! Senere på kvelden skulle vi nemlig ha en konsert sammen med US Army Band. US Army Band skulle åpne med en 20 minutters avdeling, deretter skulle vi ha ca. 20 minutter sammen, og vi skulle avslutte konserten med ca. 20 minutters repertoar. MEN, værgudene var slett ikke på vår side, og amerikanerne nølte ikke ett sekund med å avlyse konserten. FAEN! Beklager kraftuttrykket, men dette var en gigantisk skuffelse; noe av det vi hadde gledet oss aller mest til på turen ble brått skylt vekk - av regnværet. Det ble i stedet litt fritid i Washington, men den hadde en bitter bismak. Alle ville vi helst sittet foran Abraham Lincoln og spilt konsert denne kvelden!

~ Silje ~

Mandag 4. mai ~ Avreise Washington!

Lørdag og søndag (2. og 3. mai) fortonte seg veldig likt som fredagen, og jeg gidder derfor ikke å utdype disse noe særlig. Jeg vil bare understreke hvor mye publikum elsket oss!

Denne mandagen dro vi fra Norfolk Naval Base rundt halv åtte om morgenen, og drøyt tre timer senere var vi fremme ved Fort Meyer, en militærbase midt i byen Washington. Etter en veldig amerikansk lunsj skulle vi gjøre noe vi hadde gledet oss veldig til lenge; musikkøvelse med US Army Band! På programmet skulle vi nemlig ha en konsert sammen med dem ved Lincoln Memorial. Øvelsen var utrolig moro - og det var utrolig hvor mye bedre vi ble av å spille sammen med de dyktige musikerne! Dette er vel en opplevelse jeg ikke vet om det går an å beskrive for dem som ikke har opplevd noe liknende, og derfor vil jeg heller ikke begi meg ut på et slikt prosjekt.

Etter middag (i samme leir), dro vi til HOTELLET vi skulle sove på under resten av oppholdet. Hotellet het Key Bridge Marriot Hotel, og kan på det sterkeste anbefales! Det lå kun få meter (det vil si over brua) fra Georgetown, et velkjent shoppingområde i byen. Fantastisk, altså!

~ Silje ~

Fredag 1. mai ~ Nok en matinée og offisiell åpning!

Jada, denne morgenen skulle vi også laste opp på skolebussene som skulle ta oss ned til vår kjære Scope Arena. Matinéen gikk veldig bra, og senere på kvelden var det duket for den offisielle åpningen! Etter litt fritid i byen var det igjen klart for innpassering og puss og press frem mot den aller første kveldsforestillingen. Klokken 1930 startet showet, og vi sto klare for innmarsj åpning. Her spilte vi mange låter, blant annet Elsas Prosesjon! Likevel var den ikke like jævlig som finalen... Aldri har jeg hatt så vondt i knærne noen gang! Har ikke stått i slik en grunnstilling før, for å si det sånn. Jeg tror ikke folk helt skjønner hvor smertefullt det er å stå i grunnstilling med instrumentet i spillestilling i godt over en halvtime - med en marsjmappe stappfull av noter! Men ingenting er så vondt at det ikke er godt for noe; jeg ble en jævel (eller i hvert fall mye bedre) på å stå stille over lengre tid! Dette var nemlig aberet med å ikke være stage-band. Vi "på gulvet" måtte stå i rett store deler av tiden. Det var grusoomt under treningne, og det ble ikke bedre etterhvet heller, det var det verste. Men! Artig var det jo, på en måte. Likevel var det ingenting som slo høydepunktet under hele tattooen - ja jeg tør å slå såpass på stortromma - vår drill! Vi gikk knallbra driller hver eneste kveld, og publikum var elleville! Vi hadde blitt fortalt at på matineene var det stort sett skoleungdom og litt mer "Tallwood-tendenser". På de "vanlige" forestillingene ville nok publikum være mer "dannet". Jommen to kde ikke feil! Fredagens publikum var i ekstase over HMKG 3. Gardekompani! Rett og slett stormende jubel og nesten trampeklapp! Det var et sykt adrenalinkick, altså!

Deretter var det duket for en av de kjedeligste festene jeg har vært på noen gang - cast party. Selvføligelig uten alkohol siden alkoholgrensen er 21 år.. Det morsomste vi fikk å meske oss med var kjærlighet på pinne. Selvom jeg veit at noen av drillgutta gjorde noe annet - uten at jeg skal komme nærmere inn på det... Hehe =)

~ Silje ~

Finalen under Virginia International Tattoo 2009:

Matinée!

Onsdagen er en så kjedelig dag at jeg velger å hoppe over den. Jeg kan oppsummere dagen slik: massed band trening. Derfor hopper jeg rett til torsdagen, og vår første forestilling! Det er riktig nok ikke den offisielle, denne er kun for skoleelever. Forestillingen startet klokken 1030, og da vi sto klare til åpningen hørte vi "trøkket" fra publikum. Det minnet veldig på stemningen som var på Tallwood High! Dette kunne bli bra! Og bra ble det! Vi gikk en knallbra drill og responsen fra publikum lot ikke vente på seg. Ellevill jubel! Veldig gøy - en får sinnsyk energi etterpå! Etter tattooen var det faktisk tid for fritid! Og ikke minst, som vanlig på torsdager klokken 1530: TK-bytte!! Hurra! Til tross for at jeg (syns jeg selv) gjorde en bra jobb som TK, og fikk den verste fasen å være TK på (etableringsfasen på den aller første utenlandsturen), var jeg veldig glad da jeg ikke var TK lenger! Vi dro fra Norfolk i femtiden, og fikk dermoed tid til å gå på Navy Exchange som lå rett utenfor leir. Dette var et gedigent kjøpesenter med rabatter for militære. Absolutt verdt et besøk!

~ Silje ~