Siste dag i USA

Fredag 8. mai var vår siste "offisielle" dag i USA, i og med at lørdagen kun gikk bort til reising. Derfor vil jeg på slutten av blogginnlegget stappe lørdag (og søndag) inn her. Denne dagen hadde vi ingen oppdrag, men vi hadde en del severdigheter i vente. Vi skulle vises rundt på Arlington Cemetery, der det også skulle være en kransnedleggelse på "Den Ukjente soldats grav". Dettev ar forøvrig også på TV. Senere på kvelden skulle vi overvære Evening Parade i Marine Barracks (der vi gikk Oladrillen i går, la meg bare nevne at denne militærleiren er det innerste av det hellige for the US Marine). Dette var faktisk ekstremt kjedelig, og vi hadde vanvittig dårlige plasser (dårlig utsikt).

Dagen etter var det tid for å dra hjem, etter to lange og harde uker i landet der alt er mulig. Den samme lange nitimers flyturen lå foran oss, og heller ikke denne gangen sov jeg et sekund. På søndags formiddag ankom vi Huseby, og jeg må helt ærlig si det; jeg hadde aldri trodd at jeg skulle savne Huseby. Men det hadde jeg altså gjort, og det var fantastisk å legge seg til å sove i husebysenga!

Hvis jeg skal velge hvilken av ukene som var best, må jeg definitiv si den første uka i Norfolk og Scope Arena. Det var vanvittig moro å få en slik respons fra publikum, og det var veldig gøy å delta på tattoo - noe jeg personlig aldri har gjort før. Kanskje særlig en tattoo av slikt format og kaliber. Alt i alt var ukene i USA fantastiske, og kommer ikke til å gå i glemmeboken med det aller første!

~ Silje~

Endelig!

Hurra! Torsdag 7. mai skulle vise seg å være den dagen ingenting ble avlyst! På programmet denne dagen sto en opptreden sammen med USMC (United States Marine Corps) Drums and Bugels. Vi skulle i all kortfattethet gå en Oladrill, og være med på en salgs finale á la den i Scope Arena - bare ikke så lang! Dagen vår bestod av trening til nettopp dette, og senere på kvelden braket det løs. Til tross for at dette også foregikk på gress, og at det hadde kommet et kratig regnskyll tidligere på dagen så det var gjørmete og såpeglatt - ble ingenting avlyst, og vi gikk en ganske bra Oladrill. Dét til tross for at folk tryna og knakk klarinetten sin, eller bare krabba i gjørma for å ta igjen roden! =) Det hele endte med stor suksess, og vi representerte (nok engang) Norge på en ypperlig måte!

~ Silje ~

Nok en skuffelse!

Jada, du kan sikkert gjette hva dette betyr - nok et av arrangementene våre ble avlyst (igjen på grunn av regnet!) denne dagen. Dagen vår bestod i utgangspunktet av to oppdrag: Oladrill på Spring Hill Elementary (en barneskole) og deltagelse ved Twilight Tattoo. Det første oppdraget jeg nevnte har vært et innslag på TV2-nyhetene, så du kan vel gjette hvilket av arrangementene som ble avlyst... Riktig, Twilight Tattoo. Typisk. Og vi som dro helt til Fort McNair (etter Spring Hill) og trente på den dårlige gressmatten som totalt ødela spitten vår.

Jeg kan jo likevel fortelle litt fra Spring Hill! Etter en forholodsvis lang busstur ankom vi Spring Hill Elementary, og det første vi gjorde var å ha en fellesøvelse med skolens korps. Jeg vil understreke at gjennomsnittsalderen var svært lav, og at det nok var vi som bar fellesnummeret musikalsk sett. Men, jeg tror neppe at ungene reflekterte noe særlig over dette, og de koste seg nok med å få spille med oss! Etter den lille fellesseansen, ble vi gjort oppmerksomme på at drillen vi skulle gå måtte gjennomføres på gress. På gress. På gress! Og det var vått og glatt. Fader heller. Jaja, det fikk stå til. Dessverre gikk egentlig ikke drillen så bra - men hva gjør vel det når ungene var i ekstase?

~ Silje ~

En stor skuffelse!

Som tittelen antyder skulle denne dagen vise seg å bli en stor skuffelse. Likevel startet dagen bra, med sightseeing i Washington. Der besøkte vi alle de kjente stedene som Capitol Hill, Det hvite hus og Lincoln Memorial. Deretter var det avreise til US Navy Memorial for å ha en "konsert med innslag av drill". Men nå skal du få vite hvorfor denne dagen skulle vise seg å vøre en skuffelse! Senere på kvelden skulle vi nemlig ha en konsert sammen med US Army Band. US Army Band skulle åpne med en 20 minutters avdeling, deretter skulle vi ha ca. 20 minutter sammen, og vi skulle avslutte konserten med ca. 20 minutters repertoar. MEN, værgudene var slett ikke på vår side, og amerikanerne nølte ikke ett sekund med å avlyse konserten. FAEN! Beklager kraftuttrykket, men dette var en gigantisk skuffelse; noe av det vi hadde gledet oss aller mest til på turen ble brått skylt vekk - av regnværet. Det ble i stedet litt fritid i Washington, men den hadde en bitter bismak. Alle ville vi helst sittet foran Abraham Lincoln og spilt konsert denne kvelden!

~ Silje ~

Mandag 4. mai ~ Avreise Washington!

Lørdag og søndag (2. og 3. mai) fortonte seg veldig likt som fredagen, og jeg gidder derfor ikke å utdype disse noe særlig. Jeg vil bare understreke hvor mye publikum elsket oss!

Denne mandagen dro vi fra Norfolk Naval Base rundt halv åtte om morgenen, og drøyt tre timer senere var vi fremme ved Fort Meyer, en militærbase midt i byen Washington. Etter en veldig amerikansk lunsj skulle vi gjøre noe vi hadde gledet oss veldig til lenge; musikkøvelse med US Army Band! På programmet skulle vi nemlig ha en konsert sammen med dem ved Lincoln Memorial. Øvelsen var utrolig moro - og det var utrolig hvor mye bedre vi ble av å spille sammen med de dyktige musikerne! Dette er vel en opplevelse jeg ikke vet om det går an å beskrive for dem som ikke har opplevd noe liknende, og derfor vil jeg heller ikke begi meg ut på et slikt prosjekt.

Etter middag (i samme leir), dro vi til HOTELLET vi skulle sove på under resten av oppholdet. Hotellet het Key Bridge Marriot Hotel, og kan på det sterkeste anbefales! Det lå kun få meter (det vil si over brua) fra Georgetown, et velkjent shoppingområde i byen. Fantastisk, altså!

~ Silje ~

Fredag 1. mai ~ Nok en matinée og offisiell åpning!

Jada, denne morgenen skulle vi også laste opp på skolebussene som skulle ta oss ned til vår kjære Scope Arena. Matinéen gikk veldig bra, og senere på kvelden var det duket for den offisielle åpningen! Etter litt fritid i byen var det igjen klart for innpassering og puss og press frem mot den aller første kveldsforestillingen. Klokken 1930 startet showet, og vi sto klare for innmarsj åpning. Her spilte vi mange låter, blant annet Elsas Prosesjon! Likevel var den ikke like jævlig som finalen... Aldri har jeg hatt så vondt i knærne noen gang! Har ikke stått i slik en grunnstilling før, for å si det sånn. Jeg tror ikke folk helt skjønner hvor smertefullt det er å stå i grunnstilling med instrumentet i spillestilling i godt over en halvtime - med en marsjmappe stappfull av noter! Men ingenting er så vondt at det ikke er godt for noe; jeg ble en jævel (eller i hvert fall mye bedre) på å stå stille over lengre tid! Dette var nemlig aberet med å ikke være stage-band. Vi "på gulvet" måtte stå i rett store deler av tiden. Det var grusoomt under treningne, og det ble ikke bedre etterhvet heller, det var det verste. Men! Artig var det jo, på en måte. Likevel var det ingenting som slo høydepunktet under hele tattooen - ja jeg tør å slå såpass på stortromma - vår drill! Vi gikk knallbra driller hver eneste kveld, og publikum var elleville! Vi hadde blitt fortalt at på matineene var det stort sett skoleungdom og litt mer "Tallwood-tendenser". På de "vanlige" forestillingene ville nok publikum være mer "dannet". Jommen to kde ikke feil! Fredagens publikum var i ekstase over HMKG 3. Gardekompani! Rett og slett stormende jubel og nesten trampeklapp! Det var et sykt adrenalinkick, altså!

Deretter var det duket for en av de kjedeligste festene jeg har vært på noen gang - cast party. Selvføligelig uten alkohol siden alkoholgrensen er 21 år.. Det morsomste vi fikk å meske oss med var kjærlighet på pinne. Selvom jeg veit at noen av drillgutta gjorde noe annet - uten at jeg skal komme nærmere inn på det... Hehe =)

~ Silje ~

Finalen under Virginia International Tattoo 2009:

Matinée!

Onsdagen er en så kjedelig dag at jeg velger å hoppe over den. Jeg kan oppsummere dagen slik: massed band trening. Derfor hopper jeg rett til torsdagen, og vår første forestilling! Det er riktig nok ikke den offisielle, denne er kun for skoleelever. Forestillingen startet klokken 1030, og da vi sto klare til åpningen hørte vi "trøkket" fra publikum. Det minnet veldig på stemningen som var på Tallwood High! Dette kunne bli bra! Og bra ble det! Vi gikk en knallbra drill og responsen fra publikum lot ikke vente på seg. Ellevill jubel! Veldig gøy - en får sinnsyk energi etterpå! Etter tattooen var det faktisk tid for fritid! Og ikke minst, som vanlig på torsdager klokken 1530: TK-bytte!! Hurra! Til tross for at jeg (syns jeg selv) gjorde en bra jobb som TK, og fikk den verste fasen å være TK på (etableringsfasen på den aller første utenlandsturen), var jeg veldig glad da jeg ikke var TK lenger! Vi dro fra Norfolk i femtiden, og fikk dermoed tid til å gå på Navy Exchange som lå rett utenfor leir. Dette var et gedigent kjøpesenter med rabatter for militære. Absolutt verdt et besøk!

~ Silje ~

Tallwood High - ellevillt publikum!

Denne tirsdagen skulle bli noe utover det vanlige, og en etterlengtet "boost" for Musikk! Vi skulle i dag ha en konsert på en amerikansk high school. Etter avmelding bar det rett inn i de kanarigule skolebussene og snu nesa mot Tallwood. Vi skulle spille noen fellesnummer med skolens korps, og jeg tror nok de syns det var stas! Videre skulle vi ha vår egen avdeling. Det lå litt nerver i lufta i og med at vi ikke hadde fått repetert vårt repertoar godt nok, men vi gjorde som vi alltid gjør: klinker til. Det jeg husker aller best fra konserten er (kanskje ikke helt unaturlig) "West Side Story". Salthammer og Volungholen laget tidenes sceneshow - og publikum elsket det! Vi snakker heftig applaus og ellevill jubel! Nå hater jeg egentlig å skryte av meg selv, men etter at jeg hadde sunget "Somewhere" gikk publikum virkelig helt av skaftet. Applausen var øredøvende og hylingen var enda verre! Det var en sinnsyk opplevelse! Det var tilstander man kun ser på TV fra store konserter! Veldig moro, og selvtilliten steg vel et par hakk - både etter og under sangen forøvrig mens man hærte responsen fra publikum. Etter denne storslåtte konserten, som for HMKG gikk veldig bra, bar det rett til den velkente Scope Arena for å ha "massed bands training". Altså; åpning og finaletrening. Denne dagen var det også en full gjennomføring av hele tattooen. Nok en gang masse venting før showet kunne starte, men det er slik det skal være på tattooer, har vi blitt fortalt. Hehe =)

~ Silje ~

Dag tre

Dag tre skulle bli en helt vanlig dag, og antrekket skulle være M-04 hele dagen. Med andre ord, ingen oppdrag. Vi startet med revelje 0600 og deretter avmelding og SLO! SLO av alle ting! Jada, her kaster vi ikke bort noen minutter av dagen! Men gudene skal vite at den SLO-treningen var nødvendig. Etter SLO-økta dro vi ned til Scope, og her skulle vi også tilbringe resten av dagen. Et høydepunkt var da vi hadde øvelse med de andre militærkorpsene som deltok på tattooen! Øreproppene var kjærkomne - det ble mye lyd. Deretter ble vi delt inn i "grupper" (stage band, høyre og venstre) for å øve på åpnings- og finalesekvensen. Meget langtekkelig og slitsomt arbeid! Øvelsene var ikke særlig effektive, og det ble mye dødtid. Mye dødtid. Likevel måtte man bare satse på at resultatet kom til å bli bra!

~ Silje ~



Slitsomt ute på gulvet!

Virginia Beach og The Norwegian Lady

Dag to er i gang i USA, og for en dag! Himmelen er skyfri og sola steiker! Man ble svett bare av å gå til frokost, og da var klokka sju! Oppstilling i dag var i sivilt, en veldig sær greie for oss gardister. Vi var ikke akkurat overrasket over at det var både den første og den siste denne turen! Oppstillingen skulle vise seg å bli et sant helvete, gud så mange ting folk hadde glemt! Munnstykker, noter - ja, huff. Litt senere skulle det jo vise seg at noen hadde glemt epaulettene sine til paradeuniformen også...

De første timene av dagen skulle brukes blant annet på stranda denne nydelige sommerdagen i Virginia. Senere skulle vi hoppe i paraden og ha en seremoniell opptreden ved statuen "The Norwegian Lady". Det var svært varmt denne dagen, og flere gikk i bakken. To av drillgutta og noen musikanter. Én av dem ble faktisk dehydrert og ordentlig syk i noen timer etterpå. Musikalsk sett var det heller ikke veldig bra, hvis jeg får være så ærlig. Aldri har vi spilt hverken "Ja vi elsker" eller "The Star Spangeled Banner" styggere enn vi gjorde den dagen! Jeg var nesten flau over å være Gardemusiker på akkurat det tidspunktet. Ja - så stygt var det! Heldigvis gikk trommestunt og oppmarsjen bedre!

Videre denne dagen skulle vi også i Scope Arena for å øve til tattooen. Her skulle vi tilbringe mange timer med svette og vonde knær før uka var over! Men akkurat denne dagen hadde vi en time "på gulvet" for å trene på vårt eget drillprogram. Og jammen visste ikke lt. Brække hvordan han skulle bruke den best mulig. Det er merkelig med det - hvor uvant det er å bytte underlag. Med paradesko er underlaget i denne arenaen ganske glatt! Det var en god øvelse. Litt senere ble også noen av oss plukket ut til å være "stage band" på "The last of the Mohicans", for oss bedre kjent som "The Gael". Det var jo artig det, men det var ikke mye artig da noe som hørtes ut som 1000 sekkepiper entret arenaen! Fy flate de ... greiene (som lager stygg lyd!!) kan ødelegge det meste! Vi skulle da så sannelig få nok av sekkepiper i løpet av uken også - vi var jo med på både åpningen og finalen - og hvem fikk sekkepiper plassert rett ved øret? Joda, helt rett - blant annet meg...

Slitne, men fornøyde, ankom vi forlegningen vår i Norfolk Naval Base, og for de fleste var det bare å slappe av på rommene sine. Lagførermøter og lagsmøter ble gjennomført og det ble en tidlig kveld på de fleste denned dagen. Vi visste at morgendagen ikke kom til å bli noe særlig lettere enn denne dagen, og det var om å gjøre å få så mye hvile som mulig!

~ Silje ~

Thank you for serving!

Da var årets høydepunkt unnagjort - nemlig USA-turen! Bussen rullet ut av leirvakta 25. april 0630, men vi fikk ikke mer enn 5 minutter på veien før to "løker" kom på at de hadde glemt tubamunnstykkene sine i leir, og vi måtte snu. Jeg velger selvfølgelig å ikke nevne navn, men Volungholen og Gabrielsen kan jo føle seg litt ille berørte, hehe.

Da vi omsider kom frem til flyplassen startet ventingen vi var blitt så altfor vant til. Først skulle vi ta fly fra Oslo til København der vi skulle møte Signal som hadde tatt en tidligere flight. Videre fra København skulle vi ta en 9 timers flytur til Washington. Flyturen var veldig behagelig, men veldig lang. Jeg ble rastløs etter tre - fire timer... Sånn går det når man har blitt vant til å ha noe å gjøre hele tida! Jeg vandra rundt i midtgangene på det flyet så ofte at befalet må ha trodd jeg hadde blitt tullete...! Ni lange timer senere, landet vi på Dulles Airport og ble møtt av en vegg av varme: rundt 30 grader, om ikke mer! Etter at all bagasje var samlet, ble vi satt på busser som snudde nesene mot Norfolk Naval Base. Det var nå i aller høyeste grad tid for lunsj, og vi ble allerede her introdusert for USA - lunsjboksene vi fikk bestod av en sandwich med NATOs hviteste brød, kjeks og "punsj". Welcome to America, sier jeg bare! Lite visste vi om at lunsj og middag den nærmeste uka skulle bestå av kun "dritmat" siden vi fikk matbonger som kunne brukes på flere restauranter i nærheten.

Da vi endelig kom frem, startet enda litt mer venting før vi kunne bli sjekket inn. Etter litt forvirring fant alle til slutt frem til rommene sine, og vi ble gledelig overrasket: enerom! Badet måtte deles med én annen, men hjemme er vi vant med at 43 stk deler dusj og bad, så det skulle ikke by på problemer. Etter at alle hadde sjekket inn, kunne det første av mange lagførermøter starte. Her ble det, til min store ergrelse som TK, bestemt av befalet at rosignal og revelje måtte stilles hver eneste kveld... Det betydde i korte trekk at jeg ikke kunne legge meg før rosignal og måtte stå opp før revelje. Hurra...

Morgendagen kunne man glede seg til - vi skulle gå i sivilt den første delen av dagen, og stranda ble selvfølgelig et obligatorisk stoppested. Videre skulle vi ha et seremonielt oppdrag på den samme stranden, Virginia Beach, ved The Norwegian Lady.

~ Silje ~