Siste dag i USA

Fredag 8. mai var vår siste "offisielle" dag i USA, i og med at lørdagen kun gikk bort til reising. Derfor vil jeg på slutten av blogginnlegget stappe lørdag (og søndag) inn her. Denne dagen hadde vi ingen oppdrag, men vi hadde en del severdigheter i vente. Vi skulle vises rundt på Arlington Cemetery, der det også skulle være en kransnedleggelse på "Den Ukjente soldats grav". Dettev ar forøvrig også på TV. Senere på kvelden skulle vi overvære Evening Parade i Marine Barracks (der vi gikk Oladrillen i går, la meg bare nevne at denne militærleiren er det innerste av det hellige for the US Marine). Dette var faktisk ekstremt kjedelig, og vi hadde vanvittig dårlige plasser (dårlig utsikt).

Dagen etter var det tid for å dra hjem, etter to lange og harde uker i landet der alt er mulig. Den samme lange nitimers flyturen lå foran oss, og heller ikke denne gangen sov jeg et sekund. På søndags formiddag ankom vi Huseby, og jeg må helt ærlig si det; jeg hadde aldri trodd at jeg skulle savne Huseby. Men det hadde jeg altså gjort, og det var fantastisk å legge seg til å sove i husebysenga!

Hvis jeg skal velge hvilken av ukene som var best, må jeg definitiv si den første uka i Norfolk og Scope Arena. Det var vanvittig moro å få en slik respons fra publikum, og det var veldig gøy å delta på tattoo - noe jeg personlig aldri har gjort før. Kanskje særlig en tattoo av slikt format og kaliber. Alt i alt var ukene i USA fantastiske, og kommer ikke til å gå i glemmeboken med det aller første!

~ Silje~

Endelig!

Hurra! Torsdag 7. mai skulle vise seg å være den dagen ingenting ble avlyst! På programmet denne dagen sto en opptreden sammen med USMC (United States Marine Corps) Drums and Bugels. Vi skulle i all kortfattethet gå en Oladrill, og være med på en salgs finale á la den i Scope Arena - bare ikke så lang! Dagen vår bestod av trening til nettopp dette, og senere på kvelden braket det løs. Til tross for at dette også foregikk på gress, og at det hadde kommet et kratig regnskyll tidligere på dagen så det var gjørmete og såpeglatt - ble ingenting avlyst, og vi gikk en ganske bra Oladrill. Dét til tross for at folk tryna og knakk klarinetten sin, eller bare krabba i gjørma for å ta igjen roden! =) Det hele endte med stor suksess, og vi representerte (nok engang) Norge på en ypperlig måte!

~ Silje ~

Nok en skuffelse!

Jada, du kan sikkert gjette hva dette betyr - nok et av arrangementene våre ble avlyst (igjen på grunn av regnet!) denne dagen. Dagen vår bestod i utgangspunktet av to oppdrag: Oladrill på Spring Hill Elementary (en barneskole) og deltagelse ved Twilight Tattoo. Det første oppdraget jeg nevnte har vært et innslag på TV2-nyhetene, så du kan vel gjette hvilket av arrangementene som ble avlyst... Riktig, Twilight Tattoo. Typisk. Og vi som dro helt til Fort McNair (etter Spring Hill) og trente på den dårlige gressmatten som totalt ødela spitten vår.

Jeg kan jo likevel fortelle litt fra Spring Hill! Etter en forholodsvis lang busstur ankom vi Spring Hill Elementary, og det første vi gjorde var å ha en fellesøvelse med skolens korps. Jeg vil understreke at gjennomsnittsalderen var svært lav, og at det nok var vi som bar fellesnummeret musikalsk sett. Men, jeg tror neppe at ungene reflekterte noe særlig over dette, og de koste seg nok med å få spille med oss! Etter den lille fellesseansen, ble vi gjort oppmerksomme på at drillen vi skulle gå måtte gjennomføres på gress. På gress. På gress! Og det var vått og glatt. Fader heller. Jaja, det fikk stå til. Dessverre gikk egentlig ikke drillen så bra - men hva gjør vel det når ungene var i ekstase?

~ Silje ~

En stor skuffelse!

Som tittelen antyder skulle denne dagen vise seg å bli en stor skuffelse. Likevel startet dagen bra, med sightseeing i Washington. Der besøkte vi alle de kjente stedene som Capitol Hill, Det hvite hus og Lincoln Memorial. Deretter var det avreise til US Navy Memorial for å ha en "konsert med innslag av drill". Men nå skal du få vite hvorfor denne dagen skulle vise seg å vøre en skuffelse! Senere på kvelden skulle vi nemlig ha en konsert sammen med US Army Band. US Army Band skulle åpne med en 20 minutters avdeling, deretter skulle vi ha ca. 20 minutter sammen, og vi skulle avslutte konserten med ca. 20 minutters repertoar. MEN, værgudene var slett ikke på vår side, og amerikanerne nølte ikke ett sekund med å avlyse konserten. FAEN! Beklager kraftuttrykket, men dette var en gigantisk skuffelse; noe av det vi hadde gledet oss aller mest til på turen ble brått skylt vekk - av regnværet. Det ble i stedet litt fritid i Washington, men den hadde en bitter bismak. Alle ville vi helst sittet foran Abraham Lincoln og spilt konsert denne kvelden!

~ Silje ~

Mandag 4. mai ~ Avreise Washington!

Lørdag og søndag (2. og 3. mai) fortonte seg veldig likt som fredagen, og jeg gidder derfor ikke å utdype disse noe særlig. Jeg vil bare understreke hvor mye publikum elsket oss!

Denne mandagen dro vi fra Norfolk Naval Base rundt halv åtte om morgenen, og drøyt tre timer senere var vi fremme ved Fort Meyer, en militærbase midt i byen Washington. Etter en veldig amerikansk lunsj skulle vi gjøre noe vi hadde gledet oss veldig til lenge; musikkøvelse med US Army Band! På programmet skulle vi nemlig ha en konsert sammen med dem ved Lincoln Memorial. Øvelsen var utrolig moro - og det var utrolig hvor mye bedre vi ble av å spille sammen med de dyktige musikerne! Dette er vel en opplevelse jeg ikke vet om det går an å beskrive for dem som ikke har opplevd noe liknende, og derfor vil jeg heller ikke begi meg ut på et slikt prosjekt.

Etter middag (i samme leir), dro vi til HOTELLET vi skulle sove på under resten av oppholdet. Hotellet het Key Bridge Marriot Hotel, og kan på det sterkeste anbefales! Det lå kun få meter (det vil si over brua) fra Georgetown, et velkjent shoppingområde i byen. Fantastisk, altså!

~ Silje ~